For to år siden skilte mamma og pappa seg, fordi pappa fant en annen dame. Mamma hadde jo selvfølgelig ikke lyst å skille seg, og det kom jo for ett sjokk for henne, og når jeg møtte den nye "dama" så var hun eksakt som mamma, helt lik personlighet osv, bare hun var 10 år yngre og kansje litt mer "fresh" irriterte meg igrunn veldig, men var ikke så mye jeg kunne gjøre med det.. Månedene gikk, og jeg var der ute annenvær helg, og vær onsdag, sluttet å være der om onsdagene litt etter, for pappa sa det ble stress da, og vær gang jeg var der ute, så var det alltid uenigheter, og de syns at jeg oppførte meg sinnsykt dårlig, men hvor lett var det egentlig og dra fra ett sted der jeg lagde maten selv, spiste når jeg ville, sov så lenge jeg ville, la meg når jeg ville, gikk ut når jeg ville, og gjorde alt det jeg ville, til ett sted der det var regler for ALT? Ja, jeg måtte legge meg HALV 10 for faen, og stå opp kl 9 for å lage frokost til alle! Var ikke lett, nei! Og diskusjonene kom med den nye kjæresten til pappa, Lill, som hele forbanna tiden skulle diskutere absolutt alt med meg, og hun eeelsket drama, noe jeg hatet. Det var aldri en dritt å gjøre på der ute, det eneste jeg hadde å "gjøre på" var egentlig og sitte på pcen, og da begynte hun faen meg og bli irritert på meg fordi jeg "satt så mye på pcen" Var mange uenigheter, men jeg fortsatte å dro ut dit annenvær helg, fordi jeg ikke trodde jeg hadde noe valg. Broren min har aldri hatt noen uenigheter med de da, og han er i bryllupet nå, men back to the story. Sist sommer kom, og jeg skulle til tyrkia med Lill, datteren til lill, niesen til lill, og Tim. Vi dro til tyrkia og hadde nesten ingen diskusjoner, tror det var én diskusjon som var litt dum, men jeg syns ikke det var så mye for å ha vært der en uke. Når vi kom hjem var det ikke det synet lill hadde på ferien, hun fortalte alle at jeg var en jævelunge, og oppførte meg som en dritt hele turen, noe som faen ikke stemmer! Jeg dro og var med besteveninna mi på breistein i sånn 3 dager, så kom jeg tilbake og to dager etter det igjen, så ble pappa irritert på meg, fordi jeg ikke kom opp når han sa jeg skulle komme opp med en gang, fordi jeg var opptatt med et eller ant på dataen, så begynte han å stille mange spørsmål, som jeg ikke visste hva jeg skulle svare på, og så ble han irritert fordi jeg ikke svare, og begynte å fortelle meg at han var jævlig skuffa over hvordan jeg var, og han sa at han faen aldri ville se meg igjen, og at jeg bare skulle pakke kofferten og sette meg i bilen og komme meg i helvette ut av huset hans, jeg gjorde som han sa, for han var jævlig sur, akkurat som om jeg var redd for at han skulle slå meg ned! Og så ringte han mamma og sa masse dritt om meg og om hun var hjemme for jeg skulle hjem med én gang. Etter det har jeg ikke hatt noen kontakt med han, tror det har vært 2 meldinger eller noe, og jeg skrev til han at jeg ville uansett ikke ha noen kontakt med han om han ikke sa unnskyld på en ordentlig måte. Men det skulle han ikke, for det var tydeligvis fortsatt jeg som var "the bad guy"... Men når jeg var liten og, så det eneste han har gjort har vært og jobbe, jobbe heeele forbanna tiden, fordi han trodde at det var det som talt, han trodde det som talt var at vi hadde utehus, boblebad, båt, kai, nytt bygg, større altan, utendørs basseng, og hjemmekino. Og han har fortsatt ikke skjønnt at det ikke er det som teller i livet. Så han har aldri vært en skikkelig "far" for meg vil jeg si, for han har nesten aldri vært med på "familieting" eller noe..